Det foregår mange diskusjoner fortiden i forhold til bruk av sosiale medier i skolen. Mange er sterkt kritiske til bruk av sosiale medier i skolen.
Her er Pedagogikk-professor ved Høgskulen i Volda, Peder Haug, som mener at bruken av sosiale medier i klasserommet er meningsløs bruk av tid.
http://www.smp.no/nyheter/article311454.ece
På mange måter er jeg enig i Peder Haug at elevene driver med alt for mye ”ikke-faglig -bruk” på nett og at dette er en utfordring i undervisningen og for læreren. Absolutt! Men at løsningen er å forby eksempelvis facebook i skolen er jeg ikke enig i.
I dag er sosiale medier så utbredt i hele samfunnet at jeg tenker at det i seg selv er interessant og grunn til at skolen bør se nærmere på disse verktøyene og de pedagogiske muligheter disse kan gi. Vi lærere bør tilpasse våre pedagogiske metoder til hvordan elevene våre er.
Forbrukerinspektørene, FBI hadde et innslag på TV for et par uker siden hvor de tok for seg bruk av sosiale medier. http://www.nrk.no/nett-tv/klipp/712153/
Her er noe av det som kom fram i sendingen:
• 2,5 millioner nordmenn er på Facebook.
• De mellom 15 og 29 år er de største brukere av Facebook.
• 1 av 3 mener de bruker for mye tid på FB.
• FB har en aldersgrense på 13 år.
• 1 av 4 9-12åringer har FB konto.
Det å bruke sosiale medier bevisst og faglig målrettet i undervisningen er noe ganske annet enn at elevene sitter med sosiale medier til ikke-faglige og privat bruk i skolesammenheng.
Jeg bruker facebook i min klasse. Vi har opprettet en lukket gruppe og jeg bruker siden som et kontaktmøte for klassen med utgangspunkt i kontaktlærerfunksjonen. Jeg opplever først og fremst FB som et nyttig og effektivt kommunikasjonsverktøy i forhold til elevene. Et enkelt kommunikasjonsverktøy som er mye mer effektivt enn mail. Det er lavere terskel å spørre læreren på FB enn å sende læreren en mail. Dessuten får du raskt svar. Vi bruker Its-learning som læringsplattform. Dette fungerer utmerket på de fleste områder, men jeg opplever at its-learning har svakheter i forhold til kommunikasjon. På Its-learning blir kommunikasjonen lett en enveiskommunikasjon fra lærer til elev, og i liten grad en toveiskommunikasjon. Det blir i så fall via mail og det tar tid og er lite dynamisk. På FB kan man enkelt kommunisere med elevene, man får raskt kontakt og raskt respons. På FB treffer man nesten alltid elevene og informasjon når raskt fram. Chatfunksjonen gir god mulighet til å kommunisere med den enkelte elev. Denne funksjonen er også nyttig. Ikke minst når elevene i perioder er ute i praksis og mindre på skolen. Chat funksjonen gjør det da enkelt å høre hvordan det går i praksis.
Jeg legger ut informasjon til elevene på FB. Alt fra ukeplaner til fag, timer, endringer og påminnelser. Det legges ut lenker til nettsider og elevene kan kommentere og dele med andre.
Jeg bruker FB til å henvise elevene til itslearning. Min opplevelse er at elevene er oftere inne på its-learning , nettopp pga påminnelser og henvisninger som legges ut på FB. FB blir et supplement og ikke en erstatning for its-learning
På FB kan man ha faglige diskusjoner og felles refleksjoner i klassen. Det gir mulighet for samskriving, samproduksjon, deling av ressurser og ikke minst dette med toveiskommunikasjon.
Facebook i skolen fungerer veldig bra når det har et faglig fokus, er målrettet og bevisst pedagogisk bruk!
lørdag 5. mars 2011
torsdag 3. mars 2011
Den digital innfødte elev-
Barn som vokser opp i dag blir på mange måter digitale innfødte. Når vi hører at barnehagene bruker data som en del av opplæringen og at kunnskapsdepartementet har kommet ut med eget temahefte om bruk av Ikt i barnehagen forstår vi at de får det inn med ”morsmelken” Det finnes etter hvert utallige digitale pedagogiske spill allerede fra barn er 3 år. Bilde og pekebøker finnes nå på nett og den tidligere boka er byttet ut. I Trygg bruk undersøkelsen 2008 som er en kartlegging av 8-18 åringers bruk av digitale medier viser en tendens at barn blir introdusert for internett i stadig yngre alder. Undersøkelsen viser også at barn og unge bruker mer tid på nettbruk enn noen gang. Data er blitt en naturlig del av barn og unges hverdagskultur og dermed blir Ikt også en naturlig basiskompetanse på lik linje med de andre basisferdigheter som lesing, skriving osv.
Utfordringer blir desto større for oss som ikke er ”digitalt innfødte” og som samtidig jobber i skole. Når vi får inn disse digitale innfødte elevene i skolen, stiller dette oss for mange utfordringer. Vi er opptatt av å møte elevene ut fra deres ståsted, motivere og bidra i deres læringsprosesser. Det er uheldig dersom elevene opplever at det blir et stort skille mellom det de lærer på skole og det de lærer utenfor skolen. Hvis skolen og deres samfunnet blir to helt ulike verdener har vi en utfordring.
Det er jo ikke dermed sagt at vi som pedagoger må kunne alt det elevene kan digitalt eller være på alle arenaene elevene er. Men samtidig mener jeg det er viktig å kjenne til elevenes bruk av Ikt og ha kjennskap til ulike digitale verktøy. Det blir en utfordring å finne fram til god pedagogisk bruk av Ikt. Det er jo pedagogikk hvor vi er eksperter. Men for å vite hvilke pedagogiske muligheter, innebærer dette at man kjenner til ulike verktøy for å kunne se den pedagogiske nytteverdien. Slik jeg ser det har vi lærere ikke valg. Vi må ”henge i stroppen” så godt vi kan hvis vi ønsker å følge med i samfunnsutviklingen og være en aktiv deltaker i læringsprosesser til den digital innfødte elev.
Barn som vokser opp i dag blir på mange måter digitale innfødte. Når vi hører at barnehagene bruker data som en del av opplæringen og at kunnskapsdepartementet har kommet ut med eget temahefte om bruk av Ikt i barnehagen forstår vi at de får det inn med ”morsmelken” Det finnes etter hvert utallige digitale pedagogiske spill allerede fra barn er 3 år. Bilde og pekebøker finnes nå på nett og den tidligere boka er byttet ut. I Trygg bruk undersøkelsen 2008 som er en kartlegging av 8-18 åringers bruk av digitale medier viser en tendens at barn blir introdusert for internett i stadig yngre alder. Undersøkelsen viser også at barn og unge bruker mer tid på nettbruk enn noen gang. Data er blitt en naturlig del av barn og unges hverdagskultur og dermed blir Ikt også en naturlig basiskompetanse på lik linje med de andre basisferdigheter som lesing, skriving osv.
Utfordringer blir desto større for oss som ikke er ”digitalt innfødte” og som samtidig jobber i skole. Når vi får inn disse digitale innfødte elevene i skolen, stiller dette oss for mange utfordringer. Vi er opptatt av å møte elevene ut fra deres ståsted, motivere og bidra i deres læringsprosesser. Det er uheldig dersom elevene opplever at det blir et stort skille mellom det de lærer på skole og det de lærer utenfor skolen. Hvis skolen og deres samfunnet blir to helt ulike verdener har vi en utfordring.
Det er jo ikke dermed sagt at vi som pedagoger må kunne alt det elevene kan digitalt eller være på alle arenaene elevene er. Men samtidig mener jeg det er viktig å kjenne til elevenes bruk av Ikt og ha kjennskap til ulike digitale verktøy. Det blir en utfordring å finne fram til god pedagogisk bruk av Ikt. Det er jo pedagogikk hvor vi er eksperter. Men for å vite hvilke pedagogiske muligheter, innebærer dette at man kjenner til ulike verktøy for å kunne se den pedagogiske nytteverdien. Slik jeg ser det har vi lærere ikke valg. Vi må ”henge i stroppen” så godt vi kan hvis vi ønsker å følge med i samfunnsutviklingen og være en aktiv deltaker i læringsprosesser til den digital innfødte elev.
fredag 4. februar 2011
Digitale verktøy som en grunnleggende ferdighet
I Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles programfag vg2 står det at man skal bruke det digitale verktøy som en av de grunnleggende ferdigheter.
Å bruke det digitale verktøyet i helsearbeiderfaget innebærer å utveksle dokumentasjon og informasjon i faglig arbeid. Det vil si å kunne kommunisere med andre og utføre kontortekniske rutiner.
Dokumentasjon, informasjon og kommunikasjon er sentrale sider av det å være en helsefagarbeider og således også sentralt i helsefagarbeiderutdannelsen.
Når det står i målet Å Utveksle dokumentasjon innebærer det både å innhente informasjon og gi dokumentasjon. Eleven må kunne kommunisere, informere og dokumentere både muntlig og skriftlig. Det er både faglige og juridiske krav til dokumentasjon. Som helsepersonell har vi dokumentasjonsplikt i følge helsepersonelloven. Vi må dokumentere den helsehjelpen som blir gitt. Mye av dokumentasjonen foreligger elektronisk og fordrer at elevene behersker ulike verktøy. Det finnes ulike elektroniske pasientjournaler og programmer ute i praksis. Opplæring av de enkelte programmene er stort sett lagt til praksisstedene. Men for å jobbe mot disse målene må elevene lære å bruke å anvende digitale verktøy. I undervisningen kan vi jobbe mot at elevene har digital kompetanse slik at de er rustet til å møte de ulike krav og forventninger.
Erstad definerer digital kompetanse som "ferdigheter, kunnskap og holdninger ved bruk av digitale medier for mestring i det lærende samfunn".(Erstad,2010,s.101)
At eleven skal ha ferdigheter, kunnskap og holdninger i anvendelse av digitale medier innebærer at digitale verktøy må være godt integrert i undervisningen. Erstad definerer ulike komponenter som inngår i digital kompetanse i skolen. Elevene må få kunnskap om grunnleggende digitale ferdigheter. De må kunne orientere seg i digitale nettverk. De må kunne organisere informasjon, evaluere, lese, analysere og forstå. Samtidig må de kunne uttrykke seg og produsere skriftlig gjennom ulike medier. Elevene må også ha kunnskap om kildekritikk.
Det er mange muligheter til å jobbe mot disse målene
Bruk av its-learning som læringsplattform er et godt verktøy for å utveksle og samle dokumentasjon og informasjon mellom lærer og elev. Kompetansemål, oppgaver, tester, vurderinger og ikke minst informasjon samles et sted og er et godt utgangspunkt for fagene og for elevene sin mulighet til å organisere informasjon. Elevene får også her øvet opp grunnleggende ferdigheter i å sortere, lagre, laste opp/ned ulik informasjon
Refleksjon i forhold til fagstoffet er viktig i undervisningssammenheng. Elevene kan bruke blogg eller Wiki for å reflektere over egen praksis. Samtidig får de erfaring i digital skriving. De kan bruke blogg eller wiki i forbindelse med praksis og/eller i tverrfaglige temaer og prosjekter. Blogg og wiki gir mulighet til å dele. Elevene kan lese hverandres blogger. Gjennom wiki kan elevene samarbeide om samme tekst og skape noe nytt. Begge verktøyene kan brukes for kollektive prosesser og for å samle faglige ressurser.
En komponent for digital kompetanse er i følge Erstad at eleven skal kunne søke, altså vite om og hvordan man skal få tilgang til informasjon. Det finnes mye bra fagstoff på nettet innen helse og det er mange gode nettressurser elev og lærer kan bruke for å innhente kunnskap og informasjon. Fagssider som NDLA, Lokus, animasjoner, youtube kan være eksempler på dette. Når vi jobber med en sykdom, kan elevene få i oppgave å finne fagstoff om temaet. Elevene kan finne symptomer og behandlinger i forhold til ulike sykdommer. Elevene får også øvd opp sin kunnskap om hvordan man skal få tilgang til informasjon. Man vil også kunne vurdere kvaliteten og relevans av den informasjonen man har funnet.
Elevene skal kunne skape og kreere. Kunne utvikle noe nytt. Elevene kan bruke digitale ressurser i framstilling av sitt faglige arbeid. De kan bruke power-point, stilbilder, animasjoner, video. Praktisk trening og øvelse er viktig for helsefagarbeidereleven. Vi øver mye på praktiske ferdigheter i demonstrasjonsrommet. Elevene kan lage rollespill og filme dette som en variasjon og motivasjon i metodevalg. Det er allikevel viktig at den nettbaserte undervisningen og bruk av digitale ressurser er styrt av pedagogikken og ikke av teknologien.
På vår skole har det vært satt av tid til å jobbe med lokal tilpasning av læreplanen. Vi har sittet gruppevis og konkretisert og nivådifferansiert alle kompetansemålene
Å bruke det digitale verktøyet i helsearbeiderfaget innebærer å utveksle dokumentasjon og informasjon i faglig arbeid. Det vil si å kunne kommunisere med andre og utføre kontortekniske rutiner.
Dokumentasjon, informasjon og kommunikasjon er sentrale sider av det å være en helsefagarbeider og således også sentralt i helsefagarbeiderutdannelsen.
Når det står i målet Å Utveksle dokumentasjon innebærer det både å innhente informasjon og gi dokumentasjon. Eleven må kunne kommunisere, informere og dokumentere både muntlig og skriftlig. Det er både faglige og juridiske krav til dokumentasjon. Som helsepersonell har vi dokumentasjonsplikt i følge helsepersonelloven. Vi må dokumentere den helsehjelpen som blir gitt. Mye av dokumentasjonen foreligger elektronisk og fordrer at elevene behersker ulike verktøy. Det finnes ulike elektroniske pasientjournaler og programmer ute i praksis. Opplæring av de enkelte programmene er stort sett lagt til praksisstedene. Men for å jobbe mot disse målene må elevene lære å bruke å anvende digitale verktøy. I undervisningen kan vi jobbe mot at elevene har digital kompetanse slik at de er rustet til å møte de ulike krav og forventninger.
Erstad definerer digital kompetanse som "ferdigheter, kunnskap og holdninger ved bruk av digitale medier for mestring i det lærende samfunn".(Erstad,2010,s.101)
At eleven skal ha ferdigheter, kunnskap og holdninger i anvendelse av digitale medier innebærer at digitale verktøy må være godt integrert i undervisningen. Erstad definerer ulike komponenter som inngår i digital kompetanse i skolen. Elevene må få kunnskap om grunnleggende digitale ferdigheter. De må kunne orientere seg i digitale nettverk. De må kunne organisere informasjon, evaluere, lese, analysere og forstå. Samtidig må de kunne uttrykke seg og produsere skriftlig gjennom ulike medier. Elevene må også ha kunnskap om kildekritikk.
Det er mange muligheter til å jobbe mot disse målene
Bruk av its-learning som læringsplattform er et godt verktøy for å utveksle og samle dokumentasjon og informasjon mellom lærer og elev. Kompetansemål, oppgaver, tester, vurderinger og ikke minst informasjon samles et sted og er et godt utgangspunkt for fagene og for elevene sin mulighet til å organisere informasjon. Elevene får også her øvet opp grunnleggende ferdigheter i å sortere, lagre, laste opp/ned ulik informasjon
Refleksjon i forhold til fagstoffet er viktig i undervisningssammenheng. Elevene kan bruke blogg eller Wiki for å reflektere over egen praksis. Samtidig får de erfaring i digital skriving. De kan bruke blogg eller wiki i forbindelse med praksis og/eller i tverrfaglige temaer og prosjekter. Blogg og wiki gir mulighet til å dele. Elevene kan lese hverandres blogger. Gjennom wiki kan elevene samarbeide om samme tekst og skape noe nytt. Begge verktøyene kan brukes for kollektive prosesser og for å samle faglige ressurser.
En komponent for digital kompetanse er i følge Erstad at eleven skal kunne søke, altså vite om og hvordan man skal få tilgang til informasjon. Det finnes mye bra fagstoff på nettet innen helse og det er mange gode nettressurser elev og lærer kan bruke for å innhente kunnskap og informasjon. Fagssider som NDLA, Lokus, animasjoner, youtube kan være eksempler på dette. Når vi jobber med en sykdom, kan elevene få i oppgave å finne fagstoff om temaet. Elevene kan finne symptomer og behandlinger i forhold til ulike sykdommer. Elevene får også øvd opp sin kunnskap om hvordan man skal få tilgang til informasjon. Man vil også kunne vurdere kvaliteten og relevans av den informasjonen man har funnet.
Elevene skal kunne skape og kreere. Kunne utvikle noe nytt. Elevene kan bruke digitale ressurser i framstilling av sitt faglige arbeid. De kan bruke power-point, stilbilder, animasjoner, video. Praktisk trening og øvelse er viktig for helsefagarbeidereleven. Vi øver mye på praktiske ferdigheter i demonstrasjonsrommet. Elevene kan lage rollespill og filme dette som en variasjon og motivasjon i metodevalg. Det er allikevel viktig at den nettbaserte undervisningen og bruk av digitale ressurser er styrt av pedagogikken og ikke av teknologien.
På vår skole har det vært satt av tid til å jobbe med lokal tilpasning av læreplanen. Vi har sittet gruppevis og konkretisert og nivådifferansiert alle kompetansemålene
Abonner på:
Innlegg (Atom)