Det foregår mange diskusjoner fortiden i forhold til bruk av sosiale medier i skolen. Mange er sterkt kritiske til bruk av sosiale medier i skolen.
Her er Pedagogikk-professor ved Høgskulen i Volda, Peder Haug, som mener at bruken av sosiale medier i klasserommet er meningsløs bruk av tid.
http://www.smp.no/nyheter/article311454.ece
På mange måter er jeg enig i Peder Haug at elevene driver med alt for mye ”ikke-faglig -bruk” på nett og at dette er en utfordring i undervisningen og for læreren. Absolutt! Men at løsningen er å forby eksempelvis facebook i skolen er jeg ikke enig i.
I dag er sosiale medier så utbredt i hele samfunnet at jeg tenker at det i seg selv er interessant og grunn til at skolen bør se nærmere på disse verktøyene og de pedagogiske muligheter disse kan gi. Vi lærere bør tilpasse våre pedagogiske metoder til hvordan elevene våre er.
Forbrukerinspektørene, FBI hadde et innslag på TV for et par uker siden hvor de tok for seg bruk av sosiale medier. http://www.nrk.no/nett-tv/klipp/712153/
Her er noe av det som kom fram i sendingen:
• 2,5 millioner nordmenn er på Facebook.
• De mellom 15 og 29 år er de største brukere av Facebook.
• 1 av 3 mener de bruker for mye tid på FB.
• FB har en aldersgrense på 13 år.
• 1 av 4 9-12åringer har FB konto.
Det å bruke sosiale medier bevisst og faglig målrettet i undervisningen er noe ganske annet enn at elevene sitter med sosiale medier til ikke-faglige og privat bruk i skolesammenheng.
Jeg bruker facebook i min klasse. Vi har opprettet en lukket gruppe og jeg bruker siden som et kontaktmøte for klassen med utgangspunkt i kontaktlærerfunksjonen. Jeg opplever først og fremst FB som et nyttig og effektivt kommunikasjonsverktøy i forhold til elevene. Et enkelt kommunikasjonsverktøy som er mye mer effektivt enn mail. Det er lavere terskel å spørre læreren på FB enn å sende læreren en mail. Dessuten får du raskt svar. Vi bruker Its-learning som læringsplattform. Dette fungerer utmerket på de fleste områder, men jeg opplever at its-learning har svakheter i forhold til kommunikasjon. På Its-learning blir kommunikasjonen lett en enveiskommunikasjon fra lærer til elev, og i liten grad en toveiskommunikasjon. Det blir i så fall via mail og det tar tid og er lite dynamisk. På FB kan man enkelt kommunisere med elevene, man får raskt kontakt og raskt respons. På FB treffer man nesten alltid elevene og informasjon når raskt fram. Chatfunksjonen gir god mulighet til å kommunisere med den enkelte elev. Denne funksjonen er også nyttig. Ikke minst når elevene i perioder er ute i praksis og mindre på skolen. Chat funksjonen gjør det da enkelt å høre hvordan det går i praksis.
Jeg legger ut informasjon til elevene på FB. Alt fra ukeplaner til fag, timer, endringer og påminnelser. Det legges ut lenker til nettsider og elevene kan kommentere og dele med andre.
Jeg bruker FB til å henvise elevene til itslearning. Min opplevelse er at elevene er oftere inne på its-learning , nettopp pga påminnelser og henvisninger som legges ut på FB. FB blir et supplement og ikke en erstatning for its-learning
På FB kan man ha faglige diskusjoner og felles refleksjoner i klassen. Det gir mulighet for samskriving, samproduksjon, deling av ressurser og ikke minst dette med toveiskommunikasjon.
Facebook i skolen fungerer veldig bra når det har et faglig fokus, er målrettet og bevisst pedagogisk bruk!
lørdag 5. mars 2011
torsdag 3. mars 2011
Den digital innfødte elev-
Barn som vokser opp i dag blir på mange måter digitale innfødte. Når vi hører at barnehagene bruker data som en del av opplæringen og at kunnskapsdepartementet har kommet ut med eget temahefte om bruk av Ikt i barnehagen forstår vi at de får det inn med ”morsmelken” Det finnes etter hvert utallige digitale pedagogiske spill allerede fra barn er 3 år. Bilde og pekebøker finnes nå på nett og den tidligere boka er byttet ut. I Trygg bruk undersøkelsen 2008 som er en kartlegging av 8-18 åringers bruk av digitale medier viser en tendens at barn blir introdusert for internett i stadig yngre alder. Undersøkelsen viser også at barn og unge bruker mer tid på nettbruk enn noen gang. Data er blitt en naturlig del av barn og unges hverdagskultur og dermed blir Ikt også en naturlig basiskompetanse på lik linje med de andre basisferdigheter som lesing, skriving osv.
Utfordringer blir desto større for oss som ikke er ”digitalt innfødte” og som samtidig jobber i skole. Når vi får inn disse digitale innfødte elevene i skolen, stiller dette oss for mange utfordringer. Vi er opptatt av å møte elevene ut fra deres ståsted, motivere og bidra i deres læringsprosesser. Det er uheldig dersom elevene opplever at det blir et stort skille mellom det de lærer på skole og det de lærer utenfor skolen. Hvis skolen og deres samfunnet blir to helt ulike verdener har vi en utfordring.
Det er jo ikke dermed sagt at vi som pedagoger må kunne alt det elevene kan digitalt eller være på alle arenaene elevene er. Men samtidig mener jeg det er viktig å kjenne til elevenes bruk av Ikt og ha kjennskap til ulike digitale verktøy. Det blir en utfordring å finne fram til god pedagogisk bruk av Ikt. Det er jo pedagogikk hvor vi er eksperter. Men for å vite hvilke pedagogiske muligheter, innebærer dette at man kjenner til ulike verktøy for å kunne se den pedagogiske nytteverdien. Slik jeg ser det har vi lærere ikke valg. Vi må ”henge i stroppen” så godt vi kan hvis vi ønsker å følge med i samfunnsutviklingen og være en aktiv deltaker i læringsprosesser til den digital innfødte elev.
Barn som vokser opp i dag blir på mange måter digitale innfødte. Når vi hører at barnehagene bruker data som en del av opplæringen og at kunnskapsdepartementet har kommet ut med eget temahefte om bruk av Ikt i barnehagen forstår vi at de får det inn med ”morsmelken” Det finnes etter hvert utallige digitale pedagogiske spill allerede fra barn er 3 år. Bilde og pekebøker finnes nå på nett og den tidligere boka er byttet ut. I Trygg bruk undersøkelsen 2008 som er en kartlegging av 8-18 åringers bruk av digitale medier viser en tendens at barn blir introdusert for internett i stadig yngre alder. Undersøkelsen viser også at barn og unge bruker mer tid på nettbruk enn noen gang. Data er blitt en naturlig del av barn og unges hverdagskultur og dermed blir Ikt også en naturlig basiskompetanse på lik linje med de andre basisferdigheter som lesing, skriving osv.
Utfordringer blir desto større for oss som ikke er ”digitalt innfødte” og som samtidig jobber i skole. Når vi får inn disse digitale innfødte elevene i skolen, stiller dette oss for mange utfordringer. Vi er opptatt av å møte elevene ut fra deres ståsted, motivere og bidra i deres læringsprosesser. Det er uheldig dersom elevene opplever at det blir et stort skille mellom det de lærer på skole og det de lærer utenfor skolen. Hvis skolen og deres samfunnet blir to helt ulike verdener har vi en utfordring.
Det er jo ikke dermed sagt at vi som pedagoger må kunne alt det elevene kan digitalt eller være på alle arenaene elevene er. Men samtidig mener jeg det er viktig å kjenne til elevenes bruk av Ikt og ha kjennskap til ulike digitale verktøy. Det blir en utfordring å finne fram til god pedagogisk bruk av Ikt. Det er jo pedagogikk hvor vi er eksperter. Men for å vite hvilke pedagogiske muligheter, innebærer dette at man kjenner til ulike verktøy for å kunne se den pedagogiske nytteverdien. Slik jeg ser det har vi lærere ikke valg. Vi må ”henge i stroppen” så godt vi kan hvis vi ønsker å følge med i samfunnsutviklingen og være en aktiv deltaker i læringsprosesser til den digital innfødte elev.
Abonner på:
Innlegg (Atom)